Les her for mer: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=532669

Det er altså færre som ønsker å bli lærere, og det er jo dramatisk for framtiden til den norske skolen. I følge utdanningsforbundet vil vi i Norge mangle ca 1000 lærere i forhold til behovet de nærmeste årene.

Hva kan man gjøre med dette?
- Høyere lønninger?
- Færre arbeidsoppgaver?
- Lengre sommerferie?   hehe

Det er vel ikke opp til en lærerstudent å gi noe svar på dette, men personlig tror jeg at all negativitet og sutring i samfunnet angående skolen er med på å gjøre det lite attraktivt å satse på ett yrke som lærer. Det virker som om negativiteten også tildels gjennomsyrer skolene og deres ansatte – og har man ikke gode ambassadører for ett yrke, så dør vel denne yrkesgruppen ut??

Kunnskapsministeren vår sier mye rart, men han har sagt noe jeg er hjertens enig i: Vi trenger en gjenreisning av respekten for kunnskap, skole og lærere. Fra at det var høy status å være “skolelærer” for en del tiår siden, så er det ikke slik i dag…   Man peker som vanlig på Finland; hvordan lærerne har høy status i samfunnet og at de oser av selvtillit. Hos oss har janteloven og samfunnskritikken gjort at lærere oser mer av nederlagets svette…

Det har vært stort fokus på læringsplattformer og bruk av dette i skolen, men det viser seg at 80% av lærerne bare benytter seg av omtrent 20% av mulighetene som en læringsplattform gir. Det blir en utfordring for ledelsene å oppmuntre til bruk av dette, ikke minst med tanke på at bruk av digitale verktøy er en av de grunnleggende ferdigheter som man finner i Kunnskapsløftet. Læringsplattformene gir en god mulighet til å øke elevers IKT-kompetanse.

| View | Upload your own

Hvem er en god lærer? Det er ihvertfall ikke den som bare formidler “leksikon-kunnskap”. Den gode lærer er levende opptatt av sine elever og sitt fag! En lærer med engasjement og personlig overbevisning om at “mitt fag”er det viktigste! Det imponerte meg at flere lærere ved høyskolen gav oss både mobilnummer og privat telefonnummer i forbindelse med forberedelse til eksamen før jul! – “Ring oss når som helst!” Det vitner om engasjement og vilje til å gå en ekstra mil for oss studenter. De er ett forbilde for meg i min framtidige lærergjerning!

Vi har alle opplevd hvor utrolig kjedelig undervisningen blir dersom læreren mangler engasjement og ett personlig forhold til temaet. Og vi har opplevd hvor spennende undervisning kan være med en engasjert lærer – selv om temaet i utgangspunktet tilsynelatende ikke er så interessant! Kunne vært en egen temadag dette her: “Hvordan bli engasjert – og hvordan skape engasjement!”
Motiverte og engasjerte lærere skaper vel motiverte og engasjerte elever??

Så kunne det vært interessant å se på hvordan et personlig engasjement gir seg uttrykk i ett fag som KRL? Kan en lærer formidle sin overbevisning og sitt engasjement på en god måte i dette faget uten å bli “korsfestet” av kolleger, ledelse, foreldre, skolens eier osv?? – Eller er en religionslærer nødt til å konsentrere seg om å formidle “leksikon-kunnskapen”??  I så fall – er det mulig å få til en god undervisning i dette faget?
- Eg berre undrast… tror jeg får undre meg litt mer over det – og komme tilbake til emnet en annen gang… – for nå er det “Farmen” på TV…

Selve tittelen på innlegget er vel nesten som å banne i kirken..  Men jeg sitter altså og undrer meg litt i IKT-undervisningen.. Word, excel, pageflakes, frontpage, blogg, powerpoint, animasjon og bildebehandling er noe av det vi skal igjennom denne våren. Mye spennende – og sikkert nyttig for meg som lærer! Sånn rent personlig synes jeg dette er veldig morsomt, men allikevel begynner man å tenke…

For det første tenker jeg på om jeg vil være engasjert, motivert og ha overskudd nok til å benytte meg av alle de muligheter som IKT gir oss for å skape variert og tilpasset opplæring? Men det har kanskje mest med om jeg blir vant til å bruke disse verktøyene i løpet av studietiden..

Noe helt annet er det om vi kommer til å ha tilgang på disse mulighetene når vi starter på lærergjerningen? Av det vi har sett på øvingsskolene, så er det lite som tyder på at skolene har ressursene som kreves for at vi skal kunne utnytte mulighetene som ligger innen IKT til bruk i undervisningen? Etter å ha vært ute i bare en praksisperiode ser vi at dette må bli en utfordring med utdaterte  pc’er som knapt kan kjøre XP, internett via isdn-linjer, programvare som ikke er oppdatert og når man skal presentere noe på ett foreldremøte så må man dra en 50 meter lang nettverkskabel tvers over skoleplassen.. J

En venn av meg er lærer. Han er rimelig oppegående innen IKT generelt sett og er av dem man skulle tro brukte dette verktøyet mye i hverdagen. Slik er det ikke, og det skyldes i følge ham selv at han underviser 25 timer i uka – og når verktøyet ikke ligger klart når han trenger det – så føler han at det blir feil bruk av ressurser å løpe rundt å lete.. Han velger heller å bruke han ett verktøy som ligger for hånden. Det blir som en håndverker som skal slå inn en rekke spiker. Det beste verktøyet for å gjøre dette er å bruke en spikerpistol, men dersom spikerpistolen ikke ligger klar – og håndverkeren må bruke mye tid på å hente kompressor, slanger og skjøteledninger, så velger han heller å slå inn disse spikrene med den tradisjonelle hammeren som han alltid har i beltet sitt…

Skal en lærer bruke IKT som verktøy må det ligge klart. Ofte er undervisningssituasjonen slik at man ikke har overskudd og tid til å koble opp pc og prosjektor, lete fram kabler og skjøteledninger, krangle med internett-tilkobling osv..

Skal IKT brukes som verktøy i større grad så holder det ikke med kursing av lærere og oppgradering av deres kunnskap. Verktøyet må ligge på plass, lett tilgjengelig for læreren.

Jeg er redd for at motivasjonen for en utstrakt bruk av IKT i undervisningen er sterkt avhengig av mulighetene og ressursene som finnes på lærestedet..  IKT blir da mest brukt av idealistene – det gir i hvert fall ingen motivasjon for å lære seg nye ting og virkemidler når det er store begrensninger på skolen. Kanskje vil jeg, og andre med meg? – velge å bruke kreftene på andre måter å formidle kunnskap på?Føler meg som en skikkelig ”mørkemann” nå.. J  Forhåpentligvis vil ting bli bedre og annerledes enn det jeg frykter.

Og det er vel ett viktig aspekt at dette med IKT ikke bare er ett verktøy for å formidle kunnskap – det er en viktig kunnskap i seg selv – et felt som det er viktig at elevene utvikler evner innenfor. IKT blir like mye et fag som er viktig å formidle til elevene – og ikke bare ett verktøy..

-          Det må jeg huske på J  

Internasjonalt har det foregått evalueringer helt siden rundt 1960, men Norge har ikke deltatt i disse. Radikalisme på 70-tallet vant kampen mot de normerte prøvene i skolen. Det var en viktig reaksjon mot at alt her i livet kan veies eller måles. Mange viktige verdier ble som en følge av radikalismen vektlagt over alt i det norske samfunnet, men det førte også til en ren tallfobi med tanke på evaluering av skolen i Norge.

En av de første internasjonale prøvene Norge var med på i skolesammenheng var en undersøkelse av kunnskaper i naturvitenskap i 1992. Resultatene derfra var sørgelige. Siden da har undersøkelsene blitt flere, og resultatene fra dem har fått stadig større betydning for den skolepolitiske debatten.

Artikkelen spør om vi i norsk skole har gått fra tallfobi til tallmagi. Det er en stor fare om tallene fra undersøkelsene blir det eneste som definerer om vi har en god skole eller ikke. Er det bare det målbare og tellbare som skal tillegges verdi i skolen? Testene er i dag styrende for skoledebatten og den gir krigsoverskrifter – ofte grovt forenklet og kanskje også misforstått??’

En kan også få inntrykk av at PISA måler alt i norsk skole. Det gjør den vel ikke? Den måler kompetanse på tre felt: Matematikk, naturfag og lesing. Den tester elevenes forståelse og evne til å bruke kunnskapene, men den tester bl.a. ikke faktakunnskaper.

De mest pessimistiske i dagens skoledebatt ser kanskje bort fra at skolen har ett bredere læringsformål. Hva med refleksjon, kritisk holdning, samarbeidskompetanse og f.eks. estetisk sans? Opplæringsloven sier om skolens formål at den skal gi en god oppdragelse, utvikle barns evner og anlegg og være med på å skape gagnlige og selvstendige mennesker.. Hvordan skal vi definere dette? Og hvem skal definere dette??

Jeg synes det kunne vært interessant å dykke litt mer ned i dette.. Hva slags evner og anlegg verdsettes i den norske skolen? Vi har lært om multiple intelligenser – er det slik at noen “intelligensområder” verdsettes høyere enn andre? Og er det slik at de evner og kunnskaper som er lettest målbare blir de viktigste for skolen? Det spørs om ikke dette blir temaet for vårens ped-artikkel fra undertegnede…

En liten limerick om meg selv… : 

En bonde fra ørje gikk og sådde sine frø
Var lei både åker og dyr som sa ”mø”
”Å bli lærer er bra!”
tenkte han da.
- og lot gården seile sin egen sjø !!

Det finnes mange gode argumenter for å bruke blogg som verktøy blant dagens lærerstudenter. Muligheten for skriftlig refleksjon over yrkes- og utdanningsvalg stikker seg frem, men kanskje vel så viktig er det som “morgendagens lærere” å orientere seg om mulighetene som eksisterer allerede i dag, spesielt med henblikk på hva barn og ungdom i dag har av tilbud for å eksponere seg selv som innholdsprodusenter – et paradigmeskifte fra tidligere, hvor “vanlige” folk kun ble sett på som forbrukere av innhold.

Det gjenstår vel å se i hvilken grad denne bloggen blir brukt aktivt, men følg med, så får du se..